Jeg haaater dette stedet
2 mai 2013
Som alle andre steder har Lofoten både sine negative og positive sider. Når du er ungdom ser du kanskje forbi alle de positive, og de negative blir sittende fast i hodet ditt. Hvor mange ganger har ikke jeg ropt «Jeg haaater dette stedet!!!» når sannheten er at det er ingenting galt med det. Jeg har skyldt på Lofoten hver gang noe vondt har skjedd, bare fordi det er nettopp her det har skjedd.

 
Birgitte har er elev på Vest-Lofoten Videregående skole, leder i Moskenes AUF og arbeider med Ungdomsprosjektet i Lofoten.
Birgitte Martinussen er elev på Vest-Lofoten Videregående Skole, leder i Moskenes AUF og arbeider med Ungdomsprosjektet i Lofoten.
Jeg har forbannet hjemstedet mitt hver gang noen sa noe stygt eller noe ikke skjedde akkurat slik som jeg ville det skulle. Lofoten har ingenting med det å gjøre. Her er det en fjelltopp hvor enn du snur deg. Klatre opp på hvilken som helst av dem og skrik alt du har. Jeg lover deg at du vil aldri føle deg mer fri enn på toppen av Lofoten. Og vil du starte noe nytt eller har en idè som ungdom, så står ildsjeler i kommunen på rad og rekke for deg, for ingenting er bedre enn ungt engasjement.

De fleste stedene i Lofoten er kanskje små. Og for noen er smått kanskje ensbetydende med negativt. Jada, jungeltelegrafen går og alle kjenner alle. Men når alle kjenner alle er du aldri alene. Både min mamma og bestemor jobber i eldreomsorgen og de bruker begge mye av sin fritid på de gamle. Trenger de eldre noe utenfor mammas og bestemors arbeidstid er det som oftest ikke noe problem. Om det så er en hårklipp eller bare et besøk.

Du kan være 90 år, ugift og ha ingen barn, men på et lite sted er du ikke alene, om du ikke vil være alene. Det samme om du er ung. Det merkes på skolen og på fritiden om noen er alene og om noen sliter med å få venner. Ungdommene her er flinke på å inkludere. Jeg kan også med hånden på hjertet si at mobbing er et utrolig lite problem her. Vi lever så tett på hverandre, vi kjenner hverandre, vi har alle gått i klasse sammen på et eller annet punkt, det blir helt unaturlig å skulle støte noen ut. Å skulle få dem til å føle seg mindreverdig, dag på dag på dag. Mobbing er nok et mye mer utbredt problem i byene, hvor gjengene og forskjellene er større.

Også det å føle seg trygg er en god del av grunnen for at jeg elsker hjemstedet mitt. Har jeg vært hos noen venner og går hjem klokken 3 om natten har aldri hjertet mitt vært i halsen. Jeg har aldri hatt mobilen klar for å ringe politiet eller foreldrene mine og jeg har aldri følt at jeg burde være redd for at noen lurer bak buskene eller at noen skal følge etter meg. Selvfølgelig kan slike ting skje på små steder også, men statistikken viser at det er tryggere her. Møter jeg på noen klokken 3 om natten ute på veien, så er det faren til bestekompisen til broren min eller gudmoren til søstra til mamma osv osv. Vi er alle tilknyttet på en eller annen måte og det er godt å kunne slippe den bekymringen.

 
"Hvor mange ganger har ikke jeg ropt «Jeg haaater dette stedet!!!» når sannheten er at det er ingenting galt med det."
"Hvor mange ganger har ikke jeg ropt «Jeg haaater dette stedet!!!» når sannheten er at det er ingenting galt med det."
Jeg selv er leder og oppstarter av Moskenes AUF. Jeg har blitt tatt imot av åpne armer i lokalmiljøet og i kommunen, og på tross av forskjellige politiske ståsteder har jeg fått skryt for å ville gjøre en forskjell. Å vise at du er engasjert åpner for mange muligheter. Jeg har sittet som ungdomsrepresentant i kommunestyret, vært elevrådsleder, vært på mange politiske konferanser, sitter nå i elevrådsstyret, vara i Ungdomsprosjektet og er leder for AUF Moskenes.

Jeg blir inkludert fordi jeg vil være inkludert. Å stå fram og vise at du vil noe blir satt pris på i Lofoten og det er jeg glad for. Det er noe av det aller beste med å ha vokst opp her. Du blir tatt på alvor og jeg føler det har gitt meg et godt grunnlag og springbrett for resten av livet mitt.

Så ja, jeg har vært sint mange ganger for å ha vokst opp her. Men det ville jeg nok ha vært uansett hvor i verden jeg var. Vi blir alle litt lei innimellom, men jeg glemmer aldri hvorfor jeg elsker Lofoten. Og det er fordi Lofoten har gjort meg til den jeg er. Og jeg liker den jeg er.